Broderireparasjon

I løpet av det første året på utdanningsløpet master i fagdidaktikk kunst og design ved
OsloMet har vi hatt en fagperiode som kalles prosjekt i praksis. Her valgte jeg å jobbe med
reparasjon ved bruk av ulike broderiteknikker. Jeg har tatt utgangspunkt i følgende
problemstiling: ”Sett i et bærekraftig perspektiv, på hvilken måte kan broderiteknikker bli
brukt for å videreutvikle og aktualisere reparasjon av tekstiler med mål om å dekke samtidens
iscenesettelsesbehov?” Arbeidet er basert på teorier om bærekraft, håndverk og tradisjon og
tanker om hva som må til for å dekke samtidens iscenesettelsesbehov.

Gjennom dette prosjektet tok jeg for meg tre plagg. En ullbukse, en jeans og en strikkejakke.
Begge buksene som var mine egne hadde et lite hull, som i utgangspunktet lett kunne blitt
reparert med noen enkle sting, og det ville blitt så godt som usynlig. På tross av dette valgte
jeg å brodere på store deler av plagget for å sette fokus på håndverket i reparasjonen i et
forsøk på å gjøre det reparerte plagget til noe unikt i seg selv. Strikkejakken tilhører min
samboer, og her valgte jeg å gå for en enklere løsning, nettopp for å ta hensyn til hva som
egner seg best til hans smak og bruk.

Det gikk med mange timers arbeid på reparasjoner som kunne vært utført på en times tid til
sammen. Det kan argumenteres for at dette var unødvendig bruk av tid, og at det hadde vært
mye enklere å valgt en annen løsning, men jeg som reparatør sitter nå igjen med en helt annen
tilknytning til produktet. Selv om selve reparasjonen kunne vært utført på mye kortere tid er
det noe eget ved det å legge tid og engasjement i de tingene du omgir deg med. Etter å ha
brukt så mange timer på å brodere på en bukse merker jeg nå at jeg vil gjøre en ekstra innsats
for å beholde den lengst mulig. Jeg har også fått et sterkere ønske om å knytte slike bånd til
andre ting jeg eier. Nettopp denne følelsen er noe jeg ønsker flere skal kunne oppleve
gjennom utførelse av håndverk, noe som kan være viktig for å ikke miste kontakt med
omgivelsene og tingene rundt oss. Det jeg tenker forbrukerne gjør sterkt i er å fremme sine
holdninger om bevisst forbruk slik at produsentene blir presset til å finne mer bærekraftige
løsninger for produksjon som ivaretar arbeidere, produsenter og kjøpere.

Mer om prosjektet kan leses i tidsskriftet FORM: LES HER

Vår 2019

CONTACT